Blodig alvor!
Våknet i dag og var fremdeles stappmett etter gårsdagens «tvangsforing»
av lørdagssnop. Da var det bare å ta støvlene fatt i ett desperat forsøk på å
opparbeide seg ett snev av matlyst. Så
med skytevåpenet på skulderen var det duket for den store andejakten. Turen ble
lagt til mitt «barndoms jaktrike» som det heter så flott. Så med stinn mage
snublet jeg faktisk over en flokk med ender, og jaktinstinktet bråvåknet til liv.
Har en mistanke om at instinktet våknet leeenge før resten av kroppen. Så med
lav kryping var undertegnede igjen 15 år og ivrig andejeger! Men etter 20 meter
som «snikende ullteppe» ble jeg brått revet tilbake til den harde virkelighet.
Med ett akutt kink i ryggen, som bare en på +40 kan opparbeide seg, var alle
barndomsminner forduftet. Men som en skadd krigshelt klarte jeg å slepe meg di
siste 5 meterne til «mål». Etter en «poff og en smell», var andesteika sikret. Så
dagens visdomsord må bli «Di gamle er gammel»
